mandag 4. november 2013

HJERTEFRED

HJERTEFRED


...eit hjarte forma med raude steinar, plassert i graset, og med lykter i ulike former og fargar,- møtte meg søndag kveld, den 3.november.
Allehelgens dag!

Vakkert!



...steinar på asfalten som hadde berre gode ord...



...dansande englar som smilte...




...og eit fantastisk arrangement...

Mange frammøtte, og mange som nikka, smilte forsiktig, og det var stille og godt å vere...
...
Eg gjekk dit åleine, men følte meg ikkje åleine... Likevel vart eg åleine med tankane mine, for dei er berre mine...
Eg kjende på sorga over å ikkje kunne jobbe med det eg er utdanna til...fordi eg ikkje klarar det av helsemessige årsaker. Det er trist, men samstundes ser eg at eg har andre sider som kjem fram, viss eg torer sleppe desse til. Det er ein styrke! Då er eg sterk, og urokkeleg... Dette er den eg vil vere, rette ryggen og "go for it".


Dette kortet fekk eg, og alle som gjekk heim...

"Den eneste måten å få hjertefred på, er å gråte de tårene du skal gråte. Sorgen er som en sten med skarpe kanter, og tårene sliper disse ned. Hver sorg har sine tårer, men etter hvert vil sorgen og savnet bli lettere å bære. Da er det viktig å la seg selv få lov til å gi litt slipp, og igjen kjenne på livsgleden og se det gode rundt seg.
Det siste de døde vil, er at vi skal være levende døde fulle av sorg. Livet er en gave, så nyt hver dag du er så heldig å ha på denne jorden".

(Bjørg Thorhallsdottir).

...

...og JA, eg kjende på saknet av dei eg var så glad i, som ikkje er her lenger...

TAKK!

mandag 28. oktober 2013

KOFTE

Atter ein gong; 
KOFTE


Denne flotte kofta vart mi, etter at mor og far min flytta... Som den gode døtra eg er <3 
tok eg vel imot skatten :)


Den er noko slitt på armbrotet, men eg kan strikke på nytt...eller la det vere for so å brette litt opp armane.


1152 S
"JONSRUD"


Denne har tilhøyrt far min, og eg veit at mor mi hadde nett den same jakka...


Eg veit ikkje om det har noko føre seg å legge inn bilda av oppskrifta...


...eg gjer det likevel!


Populariteten med kofter har auka på, og ser at det er mine "kofteinnlegg"som scorar høgst på kikartalet, av dei innlegga eg har elles...
Ser stadig flotte kofter, nye og gamle - på unge og gamle menneske.
Kjekt å sjå!

Ha ei fin veke, der du er <3

Klem frå 
ANE

torsdag 17. oktober 2013

Høgsensitiv/ høysensitiv/HSP

 SÆRLIG SENSITIV

Eg held på å lese boka " Særlig sensitiv", av Elaine N. Aron

Det er så utruleg å lese, samtidig som ein får bekrefta med seg sjølv...endeleg noko som eg kjenner meg igjen i...

Difor kjem eit eige innlegg om dette temaet. 
Fint om du deler info, om du kjenner eller veit om personar med desse kjenneteikna...

Lukke til!

1. Hva kjennetegner høysensitivitet?
Inntrykk går billedlig talt «dypere enn huden». Særlig sensitive reagerer med mer intense følelser på
opplevelser i den ytre verden og reflekterer mer over dem. De er også mer påvirket av egne tanker,
følelser og stemninger. Både indre og ytre inntrykk blir bearbeidet med større dybde i
nervesystemet. Livet med høysensitivitet innebærer på godt og vondt en større mottakelighet for
nyansene i livet.
2. Kan man fjerne høysensitivitet og bli mindre sensitiv?
Det særlig sensitive trekk er integrert i nervesystemet og i hjernens måte å bearbeide inntrykk på.
Man kan ikke fjerne sensitiviteten. Man kan i stedet lære å leve best mulig med den. Andre, som er
sensitive i lavere grad, kan undre seg og si: «glem det», «lær deg å si pytt, pytt», «sett på et filter»,
«vær ikke så følsom». Men den sensitive kan ikke uten videre forandre de biologiske og psykologiske
kjennetegn ved å være mer påvirkelig. Den særlig sensitive bør i stedet lære å forstå de sensitive
sider av personligheten og bruke dem godt.
3. Går høysensitivitet i arv?
Ja. Høysensitivitet er et nedarvet personlighetstrekk. Som regel har en eller begge foreldre også
trekket. Noen ganger går det i arv fra besteforeldre. Det finnes blant annet studier forbundet med
signalstoffene serotonin og dopamin i hjernen. Genetikkene er kompleks, og forskjellige gener spiller
sammen.
4. Viser den særlige sensitiviteten seg allerede i barndommen?
Ja. Vi kan gjenkjenne særlig sensitive trekk hos barn, ofte helt fra fødselen av.
5. Kan man teste seg selv og sitt barn for høysensitivitet?
Ja. En selvtest kan gi en viktig pekepinn. Men innen en endelig vurdering bør man sette seg mer inn i
emnet.
6. Er høysensitivitet en diagnose?
Nei. Det er et personlighetstrekk innen normalområdet. Men særlig sensitive kan som alle andre
rammes av psykisk og fysisk sykdom. Det er ingen sammenheng mellom høysensitivitet og noen
bestemt type lidelse. Hvilken sykdom den særlig sensitive eventuelt rammes av avhenger av den
enkeltes gener og av samspillet med miljøet.
7. Finnes det mennesker som slett ikke er sensitive?
Nei, det er menneskelig og normalt å være sensitiv. Vitenskapelige studier indikerer at 15-20 % har
en lav grad av sensitivitet og at 60-70 % er medium sensitive.
8. Er høysensitive mer mottakelige for stress?
Det særlig sensitive trekk er forbundet med at man hurtigere enn andre blir overstimulert. Hvis det
kun er snakk om en kortvarig overstimulering, vil det ikke gi stress. Det avgjørende er at man evner å
berolige nervesystemet. Som høysensitiv er man samtidig også mer påvirket av alt det man gjør for å
håndtere stress.
9. Er det fordeler ved høysensitivitet?
Ja. Forskerne antar at det særlig sensitive trekk er forbundet med fordeler i bestemte situasjoner, og
at det er årsaken til at mennesker fra naturens side varierer mellom høy, medium og lav sensitivitet.
For at fordelen skal komme til uttrykk, er det nødvendig at den særlig sensitive forebygger og
håndterer overstimulering. Særlig sensitive mennesker fungerer best når de erkjenner at de har
talent og uttrykker dem.
10. Er høysensitivitet positivt eller negativt?
Høysensitivitet er et personlighetstrekk som har forskjellig status i forskjellige kulturer og miljøer. De
fleste særlig sensitive prioriterer visdom, fordypelse og nestekjærlighet høyt. De er ofte kjennetegnet
ved innlevelsesevne, begavelse og moralsk omtanke, og de kan føle seg annerledes i omgivelser hvor
den slags dyder ikke blir verdsatt.
Følelser av å være ukorrekt og utenfor i forhold til andre – eller bedre og mer begavede enn andre –
kan gå helt tilbake til den tidlige barndommen. Om annerledesheten blir vurdert positivt eller
negativt avhenger av samspillet med det omgivende miljø. Særlig sensitive mennesker fungerer best
når de selv og andre verken ser dem som ukorrekt eller som spesielt utmerkede og «noe spesielt».
Når man utvikler et «godt vennskap» med de særlig sensitive trekk hos seg selv, sin partner og sitt
barn, ser man typisk en markant positiv forandring i livskvalitet. 
( Henta frå www.smartkarriere.no)

Ha ein nydeleg dag!
Klem

onsdag 9. oktober 2013

10.klasse-tur til Krakow og Berlin

Pensum i 10.klasse: 
2. verdenskrig


Heldige meg og mannen min prioriterte å vere med på yngste jenta sin 10. klasse-tur til Polen og Tyskland sist veke. Vi reiste med SI Reiser, seint ein onsdag kveld, med nattbuss-køyring til Oslo. På ei lita vandring i hovudstaden, passerte vi denne flotte beplantninga ved Univeritetet. Det tok seg veldig godt ut på avstand, og måtte difor studerast nøgnare.


Ein tur innom Tanum bokhandel var også freistande, og nokre bokkjøp vart det...
Under helse og livsstil vart det "Munken som solgte sin ferrari", av Robin S. Sharma. "Mindfulness i hverdagen", av Rebekka Th. Egeland. + ei bok av Anne B. (roman).
PS! Det vart veldig lite lesing på turen...


Color Line sin Fantasy, var utruleg flott! 
Luksus!


Handlegate midt i båten, og lugarar oppe i høgda...


Ankomst Kiel, fredag morgon, og busskøyring til Wroclaw i Polen, ein avstand på ca 70 mil.


"Arbeit macht Frei", og me har komt til Auschwitz.
Her fekk me eit sterkt møte med grusomheitene frå 2. verdenskrig.


Kartet viser kvar dei jødiske fangane kom frå, til Auschwitz.


Bildet viser fangane, før dei vart delt opp...kven som skulle arbeide og kven som skulle rett i døden.


Bildet viser korleis fangane måtte kle av seg, før dei vart sendt rett i gasskammeret.


Bildet viser boksane som inneheldt gifta dei gassa fangane med...


Bildet viser ein del av utstyret fangane hadde med seg "til det lova landet, ( som dei trudde dei kom til).


Bildet viser nokre av koffertane dei hadde med seg...


...og nokre av korgene dei hadde med seg...


Bildet viser barnesko...


...og andre sko...


Bildet viser nokre av dei mange fangebileta som hang i gangane, fangenr., namn, fødedag og dødsdag.


Bildet viser plassen der ein god del av fangane vart skotne rett ned...


Bildet viser det doble straumgjerdet som gjekk rundt fangeleiren...

...
Birkenau




Gravstøtter; over alle dei falne i gasskammera...


Ruinane etter gasskammer...


Den norske minnesteinen, der ein av elevane la ned blomster og ein annan las dikt:

"Likegyldighet"

Først tok de kommunistene
men jeg brydde meg ikke
for jeg var ikke kommunist.

Deretter tok de fagforeningsfolkene
men jeg brydde meg ikke
for jeg var ingen fagforeningsmann.

Så tok de jødene
men jeg brydde meg ikke
for jeg var ikke jøde.

Til slutt tok de meg, men da var det ingen igjen til å bry seg.

Av Martin Niemöller



DØDSPORTEN


Endestasjonen

Etter denne opplevinga hadde alle reisande ei samling på hotellet, med song, spørsmål og prat rundt det me hadde sett og opplevd. Særs viktig å få sette ord på noko av det me opplevde i fellesskap. Godt!


Søndag vart det tur til Saltgruvene, med den underjordiske Saltkatedralen. 
...og tur til byen:

Krakow by


Avkobling!


I eit smug, bakest i ei gate, fann eg noko heilt fantastisk:
Renata Mazul, 
produsent og design av linplagg


Noko av det som vart kjøpt!

                                                

Linskjorter til far og linkjole, med tilhøyrande sjal og blomsterpynt til mor <3

"...og to par tøfler til..."


Utpå kvelden vart det middag og Folkloreforestilling.


Dei fleste av reisefølget fekk svinge seg i dansen :)


Måndag: Krakow - Berlin
Då såg me filmen "Sara`s nøkkel" på video i bussen...

Tropical Island; - for dei badelystne :)
Europas største innandørs badeland ( som tidlegare var ein hangar for fly).


BERLIN


Me hadde Eva - guide frå Sverige. 
Ho vart med oss på ein spanande tur gjennom sentrum; Berlins 3 sentra, Alexanderplatz, Potsdamer Platz og Bahnhof Zoo. vi passerte Riksdagen, restane av Berlinmuren, handlegata i Kurfürstendam, Brandenburger Tor og Checkpoint Charlie.


Bildet viser personar som prøvde røme over muren, frå Aust til Vest, men som vart brutalt skotne ned...


Bildet viser litt av muren...


Bildet viser ei av dei mange minnetavlene som låg i vegen, langs der berlinmuren stod...


Bildet viser steinar der Berlinmuren gjekk, gjennom heile byen...


Brandenburger Tor - sjølvaste symbolet på opninga gjennom Berlin.


Bileta her viser Holocaust, 
er navnet som betegner det statsledede folkemord av jøder og andre etniske, religiøse, politiske og seksuelle minoritetsgrupper i Europa og Nord-Afrika som det nasjonalsosialistiske Tyskland gjennomførte fra 1938 til 1945.( Wikipedia)
 Monumentet - 2711 betongklossar bygt på toppen av der bunkersen til Hitler låg.


Stasifengeselet
 "Bygningen ble fra 1930-tallet brukt som storkjøkken. Under den sovjetiske okkupasjonen fra 1945 innrettet NKVD en konsentrasjonsleir hvor mer enn 20 000 politiske fanger og andre personer som var uønsket av kommunistene, ble holdt fanget under miserable forhold.
I oktober 1946 ble leiren omdannet til det sentrale varetektsfengselet for NKVD i Tyskland. Fangene ble torturert på forskjellige måter.
1951 overtok det nylig grunnlagte Stasi fengselet. Det ble etterhvert utvidet og hadde normalt en kapasitet på ca. 200 fanger. Etterhvert gikk Stasi over fra å hovedsakelig bruke fysisk tortur til å bruke mest psykisk tortur, bl.a. gjennom isolering og usikkerhet. Fangene bestod særlig av «republikkflyktninger» (personer som forsøkte å flykte til det demokratiske vesten) og opposisjonelle". (Wikipwedia).

Eg tok nokre bilder, men dei fleste med folk på, og det passar ikkje publisere her...


Etter ca 300 mil i ein fullasta buss med 26, -10.klassingar og 18 vaksne + bussjåfør, er eg trøytt, men full av inntrykk. Ungdomane har vore veldig flinke, trass dei mange timane i buss og mange vanskeleg-forståande svensk/engelsk/polsk - talande guidane. 
Eg sleit sjølv... 
Utruleg å oppleve alt dette på så kort tid, og vanskeleg å forstå alt som skjedde( spesielt i konsentrasjonsleirane). Ord vert fattige, og det heile er forferdeleg! Måtte vi aldri meir få oppleve liknande hendingar, sjølv om me veit grusomme ting skjer rundt omkring i verda. 
Forkasteleg!
Eg er likevel glad for å få oppleve denne historie-turen.
Vonar du har fått med deg litt av det eg opplevde!

Klem ANE